Bokmålsordboka
sport
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sport | sporten | sporter | sportene |
Opphav
gjennom engelsk; fra gammelfransk desport ‘atspredelse’Betydning og bruk
- konkurransepreget fysisk aktivitet eller spill som følger et bestemt sett regler;jamfør idrett (1)
Eksempel
- drive med sport;
- sjakk er en spennende sport
- som etterledd i ord som
- bilsport
- ekstremsport
- kampsport
- seilsport
- skisport
- noe en gjør fordi det er spennende eller utfordrende
Eksempel
- før var epleslang en yndet sport
Faste uttrykk
- gå sport iutvikle seg til en konkurransepreget utfordring
- det gikk sport i å ha den fineste hagen