Bokmålsordboka
utvise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utvise | utviser | utviste | har utvist | utvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utvist + substantiv | utvist + substantiv | den/det utviste + substantiv | utviste + substantiv | utvisende |
Betydning og bruk
Eksempel
- de ble utvist fra landet etter å ha sonet straffen;
- skolen utviste eleven i tre dager
- legge for dagen;gå fram, vise (2, 4)
Eksempel
- utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler
- i idrett: straffe en spiller og et lag ved at spilleren må forlate banen (midlertidig) og laget må spille med en spiller mindre
Eksempel
- bli utvist etter en stygg takling