Bokmålsordboka
vise 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vise | viser | viste | har vist | vis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vist + substantiv | vist + substantiv | den/det viste + substantiv | viste + substantiv | visende |
Opphav
norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’Betydning og bruk
- la noen se;peke ut
Eksempel
- hun viste meg arbeidsplassen sin;
- vise billetten, bankkortet;
- vise en veien;
- vise hvordan noe skal gjøres;
- vise tenner – se tann;
- termometeret viste 20 kuldegrader;
- kongen viste seg på slottsbalkongen;
- han har ikke vist seg på flere dager;
- like å vise seg – kjekke seg;
- vis deg nå som en mann! – stram deg opp!
- det viste seg å være riktig;
- skrammene vistes nesten ikke;
- vise fram;
- vise omkring, rundt;
- vise til brevet, søknaden;
- vise tilbake beskyldningene
- sende av sted, bort
Eksempel
- vise noen til en dyktig lege;
- vis deg ikke her mer! – kom aldri hit mer
- gi bevis på, gi uttrykk for
Eksempel
- vise hva en duger til;
- vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit
Faste uttrykk
- vise bort, utbefale å gå bort, ut
- vise døraavvise, kaste ut
- vise til retteogså: irettesette
- vise tilbake påpeke tilbake på