Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
flire
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
smile eller le, ofte ondskapsfullt, skadefro
eller
tåpelig
Eksempel
flire av noen
;
ikke stå der og flir!
Artikkelside
flire
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
flerre
(
1
I)
Betydning og bruk
ferskvannsfisk av karpefamilien
;
Blicca bjoerkna
Artikkelside
skjev
,
skeiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skeifr
Betydning og bruk
som heller til en side
;
ikke rett
;
skakk, skrå
Eksempel
ha
skjev
rygg
;
en
skjev
nese
;
skjeve
hæler
;
et skjevt smil
;
det skjeve tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skjevt
forkjært
,
vrang
(3)
Eksempel
en skjev framstilling av saken
som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
en møteplass for skeiv ungdom
;
skeive organisasjoner og miljøer
brukt
som substantiv
:
skeive opplever fortsatt trakassering
Faste uttrykk
gå sin skjeve gang
utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
komme skjevt ut
komme galt av sted
på skjeve
på skrå
;
på skakke
stolpene står på skjeve
på uheldig og uønsket måte
alt går på skjeve
se skjevt til
se på med uvilje eller mistro
skjev vinkel
vinkel som ikke er 90°
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlæja
;
beslektet
med
latter
Betydning og bruk
uttrykke munterhet
eller
glede (
eller
hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Eksempel
begynne å le
;
le hjertelig
;
le hånlig
;
folk smiler og ler til hverandre
;
vi pratet og lo
;
le så tårene triller
;
hun kan le litt av det i dag
;
narr meg ikke til å le!
le på riktig sted
;
le noen rett opp i ansiktet
brukt som adjektiv:
en leende og munter mann
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
le noen ut
gjøre noen til latter
hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene
;
han ble ledd ut og hånet
le seg fillete
le så mye at en nesten tar skade
;
gapskratte
le seg i hjel
le så mye at kjennes som en skal dø
;
gapskratte
hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
flir
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
flire
(
2
II)
Betydning og bruk
det å flire
;
latter
(1)
,
glis
(1)
Eksempel
ja, svarte han med et flir om munnen
Faste uttrykk
tørke fliret av
få noen til å bli alvorlig
tørk av deg fliret!
Artikkelside
glise
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glissa
,
beslektet
med
glimre
;
glimte
og
glissen
Betydning og bruk
smile bredt
;
flire
(
2
II)
Eksempel
stå og
glise
ikke være tett
;
lyse gjennom (en sprekk)
;
glipe
(
2
II)
Artikkelside
hånflire
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
flire hånlig
Eksempel
hånflire av noen
Artikkelside
kaldflire
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
flire
(
2
II)
kaldt og spottende
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
flire
2
II
flira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
smile eller le, ofte spottande, skadefro eller tåpeleg
Døme
ho måtte flire litt av han
;
flire til kvarandre
Artikkelside
flire
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flerre
(
1
I)
og
flede
Tyding og bruk
ferskvassfisk av karpefamilien
;
Blicca bjoerkna
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål
;
bort til, inn til, fram til
;
mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå bort åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
fare åt VM
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
til
Døme
han laga det åt meg
;
skal å tale åt henne
brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon
;
for
Døme
det er plass åt alle
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
arbeide åt seg sjølve
brukt for å uttrykkje tilhøyrsel
;
til
Døme
åkeren åt grannen
;
andletet åt den gamle
;
framtida åt kystfolket
brukt i
kausale
konstruksjonar: på grunn av
;
av, for
Døme
flire åt noko
;
vere sint åt noko
brukt som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
;
følgjast åt
;
hjelpast åt
;
skiljast åt
brukt som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
leggje åt
;
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
brukt som
adverb
: i ferd med
Døme
han er åt og slår
brukt som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
brukt som
adverb
i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre
;
etter
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
Faste uttrykk
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
Artikkelside
skeiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skeifr
Tyding og bruk
som hallar til eine sida
;
ikkje rett
;
skakk, skrå
Døme
ha skeiv rygg
;
skeiv nase
;
skeive hælar
;
eit skeivt smil
;
det skeive tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skeivt
forkjært
,
vrang
(3)
Døme
gje ei skeiv framstilling av noko
;
gå på skeive
som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
ein møtestad for skeiv ungdom
;
skeive organisasjonar og miljø
brukt som
substantiv
:
mange har framleis negative haldningar til skeive
Faste uttrykk
gå sin skeive gang
utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
kome skeivt ut
kome gale av stad
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
sjå skeivt til
sjå på med uvilje eller mistru
skeiv vinkel
vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
flir
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
flire
(
2
II)
Tyding og bruk
det å flire
;
lått
(
1
I
, 1)
,
glis
(
2
II
, 1)
Døme
løyne ein flir
;
respondere med ein lur flir
Faste uttrykk
tørke fliren av
få nokon til å bli alvorleg
tørk av deg fliret!
Artikkelside
glotte
2
II
glotta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glotta
‘(kald)flire’
;
samanheng
med
glette
(
3
III)
Tyding og bruk
lage
glott
(1)
;
gløtte, opne
Døme
glotte på døra
Artikkelside
hånflire
hånflira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flire hånleg
Døme
hånflire av nokon
Artikkelside
kaldflire
kaldflira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flire
(
2
II)
kaldt og spottande
Artikkelside
fleine
2
II
fleina
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere flein
;
berrleggje
flire
(
2
II)
,
le
(
3
III)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100