Nynorskordboka
glotte 2
glotta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glottaå glotte | glottar | glotta | har glotta | glott!glotta!glotte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glotta + substantiv | glotta + substantiv | den/det glotta + substantiv | glotta + substantiv | glottande |
Opphav
norrønt glotta ‘(kald)flire’; samanheng med glette (3Tyding og bruk
lage glott, gløtte, opne
Døme
- glotte på døra