Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
626 treff

Bokmålsordboka 317 oppslagsord

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; samme opprinnelse som norrønt fjórir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 4
    Eksempel
    • fire år;
    • en familie på fire;
    • innenfor husets fire vegger;
    • så sikkert som at to og to er fire;
    • de fire verdenshjørner
  2. karakter (4) i en skala fra 1 til 6
    Eksempel
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    2. noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
Artikkelside

kortfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hver av de fire typene i en kortstokk (hjerter, ruter, kløver eller spar);
  2. farge på kortet som dommeren bruker for å vise straff i lagidrett;
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

klinisk død

Betydning og bruk

  1. i medisin: som er stadfestet død gjennom klinisk påvisning av hjernedød (1
    Eksempel
    • bli erklært klinisk død
  2. som virker død på grunn av manglende puls og bevissthet, kraftig nedkjøling eller annen livstruende tilstand;
    Eksempel
    • idrettsutøveren var klinisk død i fire minutter før hun ble gjenopplivet
Artikkelside

klinisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør klinikk

Betydning og bruk

som hører til, foregår på klinikk;
som gjelder praktisk legekunst med direkte pasientkontakt
Eksempel
  • klinisk behandling;
  • klinisk undervisning

Faste uttrykk

  • klinisk død
    1. i medisin: som er stadfestet død gjennom klinisk påvisning av hjernedød (1
      • bli erklært klinisk død
    2. som virker død på grunn av manglende puls og bevissthet, kraftig nedkjøling eller annen livstruende tilstand;
      skinndød
      • idrettsutøveren var klinisk død i fire minutter før hun ble gjenopplivet
Artikkelside

valmuefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av planter med blomster med fire kronblader i for eksempel gult, oransje eller rødt;
Papaveraceae
Artikkelside

valmtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tak (1, 1) med valmer på gavlsidene
  2. tak uten gavl med fire skrå takflater
Artikkelside

valmue

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med valen, opprinnelig ‘bedøvelse’, -mue av indoeuropeisk ord for ‘valmue’

Betydning og bruk

plante av slekta Papaver med blomster med fire kronblader ofte i gult, oransje eller rødt
Artikkelside

symfoni

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samklang, harmoni’, av sym- og -foni

Betydning og bruk

  1. verk for orkester som består av flere (oftest fire) satser
  2. i overført betydning: variert, men samstemt hele
    Eksempel
    • om høsten er fjellet en symfoni av farger
Artikkelside

Nynorskordboka 309 oppslagsord

fire 2

fira

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’

Tyding og bruk

  1. slakke, sleppe etter;
    heise ned, la sige, senke
    Døme
    • fire seglet;
    • fire ned kista;
    • fire seg ned i tau
  2. gje etter, føye seg;
    slå av
    Døme
    • fire på krava

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt
    • kommunen firer ikkje ein tomme på krava;
    • dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
Artikkelside

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 4
    Døme
    • fire år;
    • klokka fire;
    • så sikkert som to og to er fire
  2. karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
    Døme
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    2. nokre få
      • har du ein tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

mandattal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal på mandat (3) eller representantar i ei folkevald forsamling
Døme
  • partiet har dobla mandattalet frå førre val;
  • fylket har fått auka mandattalet frå fire til fem
Artikkelside

kortfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei fire typane i ein kortstokk (hjarter, ruter, kløver eller spar);
  2. farge på kortet som domaren bruker for å vise straff i lagidrett;
Artikkelside

valmuefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av planter med blomstrar med fire kronblad i til dømes gult, oransje eller raudt;
Papaveraceae
Artikkelside

valmue

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med valen, opphavleg ‘bedøving’ og eit indoeuropeisk ord for ‘valmue’

Tyding og bruk

plante av slekta Papaver med blomstrar med fire kronblad i til dømes gult, oransje eller raudt
Artikkelside

valmtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av valm

Tyding og bruk

  1. tak (1, 1) med valmar på gavlsidene
  2. tak utan gavl med fire skrå takflater
Artikkelside

symfoni

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samklang’, av sym- og -foni

Tyding og bruk

  1. verk for orkester som har fleire (oftast fire) satsar
  2. i overført tyding: variert, men samverkande heilskap
    Døme
    • biletet var ein symfoni av fargar
Artikkelside

sylinder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kylindros ‘rulle, valse’

Tyding og bruk

  1. lekam med to parallelle endeflater bundne saman av ei sylinderflate;
    avlang, rund behaldar
    Døme
    • rekne ut volumet av ein sylinder
  2. sylindrisk holrom til dømes i ein dampmaskin eller ein forbrenningsmotor der stempelet går fram og attende
    Døme
    • motoren har fire sylindrar
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bonden køyrer traktoren inn på låven;
    • ho køyrde bussen inn framfor hotellet
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    1. presse ein motor opp i høg yting
    2. drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    1. ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    2. ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    2. ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside