Artikkelside

Bokmålsordboka

utfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen utfartutfartenutfarterutfartene
hunkjønnei/en utfartutfarta

Betydning og bruk

  1. ferdsel, trafikk ut fra noe, særlig ferie- og helgetrafikk fra by eller tettsted
    Eksempel
    • det var stor utfart på fredag
  2. Eksempel
    • være med på en utfart