Bokmålsordboka
utfart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utfart | utfarten | utfarter | utfartene |
hunkjønn | ei/en utfart | utfarta |
Betydning og bruk
- ferdsel, trafikk ut fra noe, særlig ferie- og helgetrafikk fra by eller tettsted
Eksempel
- det var stor utfart på fredag
Eksempel
- være med på en utfart