Bokmålsordboka
utflukt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utflukt | utflukten | utflukter | utfluktene |
| hunkjønn | ei/en utflukt | utflukta | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- kortvarig tur eller reise;
Eksempel
- en fire timers utflukt med buss
- påskudd for å slippe unna noe;
Eksempel
- komme med dumme utflukter