Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
86 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

anker 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ancora; jamfør norrønt akkeri

Betydning og bruk

  1. redskap til å holde fast et (flytende) fartøy, en bøye, ballong og lignende
  2. konstruksjonsdel til å styrke eller holde fast bygningsdeler
  3. roterende del av en elektrisk motor;
    i elektrisk generator: del der spenningen blir indusert;
    bevegelig del av elektromagnet
  4. i overført betydning: fast holdepunkt
    Eksempel
    • du er mitt trygge anker i livet
  5. i overført betydning: person med viktig rolle;
    Eksempel
    • være anker i Dagsrevyen;
    • hun er aktuell som anker på midtbanen

Faste uttrykk

  • kaste anker
    senke et anker til havbunnen slik at skipet ikke driver
  • lette anker
    dra inn anker
  • ligge for anker
    om fartøy: være festet til havbunnen med anker
Artikkelside

anker 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk eller nederlandsk; fra middelalderlatin anc(h)eria ‘lite kar’

Betydning og bruk

  1. gammelt rommål for væske som i Norge tilsvarte 40 potter, det vil si 38,6 liter;
    jamfør pott (1)
    Eksempel
    • et anker vin
Artikkelside

anke 2

verb

Opphav

trolig sammenfall av lavtysk anken og norrønt aumka; beslektet med ynke

Betydning og bruk

  1. være urolig, engstelig (for);
  2. klage (2 (over, på)
  3. i jus: kreve (en dom, avgjørelse) inn for en høyere rettsinstans;
    Eksempel
    • anke over straffeutmålingen;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • ligge og anke seg i søvne
Artikkelside

ank

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som anke (1

Betydning og bruk

  2. det å være nervøs, bekymret;
    Eksempel
    • ligge på ank;
    • ha ank for noe
Artikkelside

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en anke mot noen
  2. i jus: krav om at en dom eller avgjørelse skal inn for en høyere instans;
    Eksempel
    • forkaste en anke;
    • inngi anke
Artikkelside

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
Artikkelside

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i betydingen ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Betydning og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    jamfør katte (1
    Eksempel
    • katter og hunder er de vanligste kjæledyrene våre;
    • kattene mjauet utenfor døren;
    • katten lå under ovnen og malte;
    • han klappet katten på den myke pelsen
  2. rovdyr av katteslekta;
  3. noe som ligner eller minner om en katt (1)
  4. pisk (1, 1) med (som oftest) ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
    Eksempel
    • katt var et vanlig strafferedskap som ble brukt til kakstrykning
  5. stor talje (1 til å heise opp anker med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få sparken
  • gi katten i
    ikke bry seg om noe eller noen;
    gi en god dag i
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • ikke gjøre en katt fortred
    ikke gjøre noen noe vondt;
    være helt ufarlig
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikke vite hva en får;
    bli lurt
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • nihalet katt
    pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak
Artikkelside

hive

verb

Opphav

av engelsk heave, betydning 4 lydord; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten
Artikkelside

ølanker

substantiv intetkjønn

Opphav

av øl (3 og anker (2

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

anker 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin ancora; jamfør norrønt akkeri

Tyding og bruk

  1. reiskap til å halde fast (flytande) fartøy, bøye, ballong og liknande
  2. i overført tyding: fast haldepunkt
    Døme
    • ho er ankeret hans
  3. roterande del av elektrisk motor
  4. konstruksjonsdel til å styrkje eller halde fast bygningsdelar
  5. i overført tyding: person med viktig rolle;;
    Døme
    • vere anker i Dagsrevyen;
    • ho er aktuell som anker på midtbana

Faste uttrykk

  • kaste anker
    senke eit anker til havbotnen slik at skipet ikkje driv
  • lette anker
    dra inn anker
  • liggje for anker
    om fartøy: vere festa til havbotnen med anker
Artikkelside

anker 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk eller nederlandsk; frå mellomalderlatin anc(h)eria ‘lite kar’

Tyding og bruk

  1. gammalt rommål for væsker som i Noreg svarte til 40 pottar, det vil seie 38,6 liter;
    jamfør pott (1)
    Døme
    • eit anker vin
  2. tønneliknande (tre)kjerald som tek eitt anker (2, 1);
Artikkelside

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
Artikkelside

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

hive

hiva

verb

Opphav

av engelsk heave, tyding 4 lydord; same opphav som hevje og heve

Tyding og bruk

  1. lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau og liknande)
    Døme
    • hive anker;
    • hive opp ein båt
  3. Døme
    • hive noko ut gjennom glaset;
    • hive seg ut i noko
  4. kaste i søpla;
    Døme
    • hive mat
  5. puste (1) med sterke, høyrande andedrag
    • brukt som adjektiv
      • hivande pust;
      • hivande bryst

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/vêret
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten;
    • har var utmatta og heiv etter vêret
  • hive på seg
    kle raskt og uvyrde på seg
    • han heiv på seg frakken
  • hive seg på
    • stige på transportmiddel
      • hive seg på sykkelen
    • ta del i trend
      • hive seg på bølgja med elbilar
  • hive seg rundt
    gå i gang, få opp farten
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det
    trass i;
    likevel
    • det gjekk bra for det
  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside

ølanker

substantiv inkjekjønn

Opphav

av øl (3 og anker (2

Tyding og bruk

Artikkelside

varpanker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite anker (1, 1) brukt til å flytte eit fartøy mot
Artikkelside

sportsanker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som koordinerer og presenterer ei sportssending;
Artikkelside

dregg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, eller nederlandsk; samanheng med dra

Tyding og bruk

lite anker med fleire armar og utan ankerstokk
Artikkelside
Side 1 av 5