Bokmålsordboka
slingre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slingre | slingrer | slingra | har slingra | slingr!slingre! |
| slingret | har slingret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slingra + substantiv | slingra + substantiv | den/det slingra + substantiv | slingra + substantiv | slingrende |
| slingret + substantiv | slingret + substantiv | den/det slingrede + substantiv | slingrede + substantiv | |
| den/det slingrete + substantiv | slingrete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingerenBetydning og bruk
- svinge eller slenge hit og dit
Eksempel
- kjelken slingret i svingene
Eksempel
- han slingret ut av rommet
- om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
Eksempel
- skipet slingret kraftig i den grove sjøen