Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

staure

verb

Opphav

norrønt staura

Betydning og bruk

  1. støte med staur (1) eller spett (2
    Eksempel
    • staure hull til en hesje
  2. støte ned staur (1)
    Eksempel
    • pålene ble stauret ned i bekken

spøte

verb

Opphav

av i dialekter spøte ‘liten, spiss pinne’, beslektet med spett

Betydning og bruk

binde og knytte sammen løkker av garn ved hjelp av strikkepinner eller maskin, til tekstil som kan brukes til klær og lignende;
Eksempel
  • spøte sokker

bikke

verb

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Betydning og bruk

  1. få til å vippe;
    velte over på siden
    Eksempel
    • bikke en stein på plass med et spett
  2. Eksempel
    • bilen bikket over ende
  3. passere
    Eksempel
    • de har bikket 50 millioner i omsetning;
    • han har bikket 80 år

Faste uttrykk

  • bikke over
    bli for mye
    • det kan bikke over for alle
  • bikke over i
    endre seg til
    • typetegningen bikker over i parodien

bende

verb

Opphav

norrønt benda ‘bøye’, opprinnelig ‘forsyne med bånd’, av uttrykket benda boga ‘sette snor på bue idet en spenner den’

Betydning og bruk

  1. bøye i bue, i spenn
    Eksempel
    • bende en stang;
    • bende en stokk
  2. presse, trykke (på enden av et spett eller lignende)
    Eksempel
    • bryte og bende med spettet
  3. om spennkraft, mottrykk: hefte, hindre, minke (en bevegelse);
    gå tvert
    Eksempel
    • det bender imot

Faste uttrykk

  • bende seil
    feste seilene til rærne med bendsel

våg 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vág; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. stokk, spett eller lignende som en bikker over et støttepunkt og bruker som brekkstang (for å heve eller løfte noe);
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer, oftest ca. 18 kg
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund

vrikke

verb

Betydning og bruk

  1. vri eller lee på noe gjentatte ganger
    Eksempel
    • vrikke løs en stein med et spett;
    • danserne vrikker på hoftene
  2. Eksempel
    • vrikke ankelen
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) en åre fram og tilbake som en pendel bak båten

jernstaur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernstang til stein- og jordarbeid;

spettmeis

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spett (1

Betydning og bruk

spurvefugl med kort, sammentrykt kropp og langt, sylspisst nebb og en svart stripe over øyet;
Sitta europaea

spettefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av spett (1

Betydning og bruk

fugl med klatrefot av ordenen Piciformes

spett 2

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med spidd og spiss (1

Betydning og bruk

spiss stang av jern
Eksempel
  • bryte opp stein med spett

Nynorskordboka 14 oppslagsord

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. stokk, spett eller liknande som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko);
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
  3. (skål)vekt

vrikke

vrikka

verb

Opphav

samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. vri eller lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • dei vrikka på hoftene i takt med musikken
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten

spettmeis

substantiv hokjønn

Opphav

av spett (1

Tyding og bruk

sporvefugl med kort, samantrykt kropp og langt, sylkvast nebb og ei svart stripe over auget;
Sitta europaea

spettete

adjektiv

Opphav

av spett (2

Tyding og bruk

som har små flekkar
Døme
  • store, spettete egg

spettefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av spett (1

Tyding og bruk

fugl med klatrefot som høyrer til ordenen Piciformes

spett 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør spidd

Tyding og bruk

jernstong med kileforma spiss
Døme
  • bryte laus stein med spett

staure

staura

verb

Opphav

norrønt staura

Tyding og bruk

  1. støyte med staur (1) eller spett (3
    Døme
    • staure hol til ei hesje
  2. støyte ned staur
    Døme
    • staure ei hes
  3. fare åt som ein staur (3)

brekkstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stong, spett (3 til å bryte noko laus med
    Døme
    • flytte ein stein med brekkstong
  2. i overført tyding: noko som blir brukt for å oppnå ein særskild verknad;
    Døme
    • bruke den nye vegen som brekkstong for vidare utbygging

bende 2

benda

verb

Opphav

norrønt benda, opphavleg ‘forsyne med band’, av uttrykket benda boga ‘bøye (og setje band på) ein boge’; av band (1

Tyding og bruk

  1. setje band på;
    gyrde (lass) med bendestong
  2. bøye (noko stivt) i boge eller spenn;
    tvinge, vri, bøye (kroppen, ein kroppsdel)
  3. presse, trykkje (på enden av ei våg (1, 1), eit spett og liknande)
    Døme
    • bryte og bende med spettet
  4. (kile, klemme seg fast og) ta imot;
    hefte, hindre, meinke (ei rørsle);
    gå tvert
    Døme
    • det bender imot

fargeflekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flekk med annan farge enn omgjevnadene;
Døme
  • solstrålane lagar fargeflekker på veggen