Artikkelside

Bokmålsordboka

staure

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å staurestaurerstaurahar staurastaur!
staurethar stauret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
staura + substantivstaura + substantivden/det staura + substantivstaura + substantivstaurende
stauret + substantivstauret + substantivden/det staurede + substantivstaurede + substantiv
den/det staurete + substantivstaurete + substantiv

Opphav

norrønt staura

Betydning og bruk

støte med staur (1) eller spett (2
Eksempel
  • staure hull til en hesje