Bokmålsordboka
bendsel
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bendsel | bendselet | bendselbendsler | bendslabendslene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
i sjømannsspråk: surring med seilgarn eller tynn line