Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
256 treff

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

stable på beina

Betydning og bruk

få i stand, ordne til;
Se: stable
Eksempel
  • stable en ny regjering på beina;
  • de stablet et fotballag på beina i ein fart
Artikkelside

sette/gjøre i stand

Betydning og bruk

få i orden;
ordne, reparere;
Se: stand
Eksempel
  • de satte i stand hagen;
  • hun gjorde i stand rommene
Artikkelside

få/stelle/lage i stand

Betydning og bruk

lage til, organsiere;
ordne;
Se: stand
Eksempel
  • de fikk i stand et stort selskap;
  • han stelte i stand til jul;
  • de lagde i stand en utstilling
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • de ble instruert i bruk av en ny maskin;
    • treneren instruerer skihopperne i rett teknikk;
    • han instruerer i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre
Artikkelside

stelle det til

Betydning og bruk

ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter;
Se: stelle
Eksempel
  • nå har du virkelig stelt det til!
Artikkelside

triksing og miksing

Betydning og bruk

det å ordne noe på en kreativ måte;
Eksempel
  • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
  • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet
Artikkelside

skikke seg

Betydning og bruk

Se: skikke
  1. oppføre seg
    Eksempel
    • han skikket seg vel
  2. ordne seg
    Eksempel
    • det skikket seg så heldig
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

stable på beina

Tyding og bruk

få i stand, ordne til;
Sjå: stable
Døme
  • stable ei ny regjering på beina;
  • dei stabla eit lag på beina i ein fart
Artikkelside

få/stelle/lage i stand

Tyding og bruk

lage til, organisere;
ordne;
Sjå: stand
Døme
  • vi stelte i stand til fest;
  • ho fekk i stand eit stort selskap;
  • ho laga i stand ei utstilling
Artikkelside

setje/gjere i stand

Tyding og bruk

få i orden;
ordne, reparere;
Sjå: stand
Døme
  • dei sette i stand huset;
  • han gjorde i stand romma
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • stable stolar;
  • dei stabla veden opp i vedskjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable ei ny regjering på beina;
    • dei stabla eit lag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsamt
    • eg stabla meg endeleg ut av senga;
    • han klarar knapt å stable seg på beina
Artikkelside

sortere

sortera

verb

Opphav

frå italiensk; jamfør sort

Tyding og bruk

ordne eller dele inn etter sort, type eller kvalitet;
Døme
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høyre inn under
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnet – under vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    • bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    • falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    • dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside

miksing

substantiv hokjønn

Opphav

av mikse

Tyding og bruk

det å blande noko saman
Døme
  • miksing av drinkar

Faste uttrykk

  • triksing og miksing
    det å ordne noko på ein kreativ måte
    • med litt triksing og miksing fekk dei plass til alt inni bilen;
    • ulovleg triksing og miksing med pengar i firmaet
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside
Side 1 av 14