Nynorskordboka
mikse
miksa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å miksaå mikse | miksar | miksa | har miksa | miks!miksa!mikse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
miksa + substantiv | miksa + substantiv | den/det miksa + substantiv | miksa + substantiv | miksande |
Opphav
gjennom engelsk; frå latin mixtus, av miscere ‘blande’Tyding og bruk
Døme
- mikse ein drink