Bokmålsordboka
stable
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stable | stabler | stabla | har stabla | stabl!stable! |
| stablet | har stablet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stabla + substantiv | stabla + substantiv | den/det stabla + substantiv | stabla + substantiv | stablende |
| stablet + substantiv | stablet + substantiv | den/det stablede + substantiv | stablede + substantiv | |
| den/det stablete + substantiv | stablete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- legge i stabel
Eksempel
- stable materialer, murstein;
- veden var stablet opp i skjulet;
- stable seg på beina – komme seg på beina
- i overført betydning:
Eksempel
- stable en ny regjering på beina