Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
349 treff

Bokmålsordboka 200 oppslagsord

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prattein ‘handle, utøve’

Betydning og bruk

  1. måte å gjøre noe på;
    handling som realiserer en intensjon, plan, teori eller lære;
    motsatt teori (2)
    Eksempel
    • det kan være stor forskjell på teori og praksis
  2. faglig eller yrkesmessig virksomhet
    Eksempel
    • den lokale tannlegen har gjenopptatt praksisen
  3. del av et teoretisk studium hvor en får praktisk øvelse i faget ved å jobbe i en bedrift;
    jamfør praksisplass
    Eksempel
    • jeg tenker å ha praksisen min ved et sykehus
  4. opplæring eller erfaring gjennom praktisk øvelse
    Eksempel
    • få en sommerjobb som gir relevant praksis;
    • elevene er ute i praksis
  5. skikk og bruk;
    det som er vanlig å gjøre
    Eksempel
    • vanlig praksis er å kreve legitimasjon;
    • ifølge gjeldende praksis

Faste uttrykk

  • i praksis
    i virkeligheten, i realiteten
    • de vil gjerne få det til, men i praksis er det vanskelig
Artikkelside

potetland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jord som egner seg til potetdyrking;
jordstykke der det er satt poteter
Eksempel
  • min far har et lite potetland hjemme
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som virker livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

oppfatning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

oppfattelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Eksempel
    • være sen i oppfatningen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    fortolkning, mening, synsmåte
    Eksempel
    • dele noens oppfatning av noe;
    • etter min oppfatning er dette galt
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som uttrykker sannheten;
    Eksempel
    • være ærlig mot noen;
    • si en sin ærlige mening;
    • for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
    • brukt som adverb:
      • nå trenger jeg at du svarer ærlig;
      • jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
  2. som følger eller gjør det som er rett;
    Eksempel
    • en ærlig og tro tjener;
    • tjene penger på ærlig vis;
    • at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
  3. brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Eksempel
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Eksempel
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Eksempel
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. mental styrke;
    Eksempel
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    • på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    • på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier
Artikkelside

i sin villeste fantasi

Betydning og bruk

innenfor det en kan forestille seg;
med all sin forestillingsevne;
Se: vill
Eksempel
  • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

Nynorskordboka 149 oppslagsord

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i logikk: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er sett saman av verbalet (1 og moglege utfyllingar, som objekt, predikativ eller adverbial
    Døme
    • i ‘eg gav eplet til bror min’ er ‘gav eplet til bror min’ predikat
  3. i språkvitskap: eldre nemning for verbal (1
  4. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk (1)
    Døme
    • eit guddomleg predikat
Artikkelside

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prattein ‘gjere, handle’

Tyding og bruk

  1. måte å gjere noko på;
    handling som realiserer ein intensjon, plan, teori eller ei lære;
    motsett teori (2)
    Døme
    • elevane skal lære både teori og praksis
  2. yrkesverksemd eller fagleg gjeremål
    Døme
    • fysioterapeuten har opna eigen praksis
  3. del av teoretisk studium der ein får praktisk øving i faget ved å jobbe i ei bedrift;
    jamfør praksisplass
    Døme
    • eg håpar å ha praksisen min på ein barneskule
  4. opplæring eller røynsle gjennom praktisk øving
    Døme
    • skaffe seg relevant praksis gjennom sommarjobb;
    • elevane er ute i praksis
  5. skikk og bruk;
    det som er vanleg å gjere
    Døme
    • vanleg praksis er at dei besøkjande må vise legitimasjon;
    • i samsvar med dagens praksis

Faste uttrykk

  • i praksis
    i røynda, i realiteten
    • intensjonen er god, men dei får det ikkje til i praksis
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som verkar livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn og stemor
Døme
  • den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar;
  • eg kjem greitt overeins med stefaren min;
  • bli adoptert av stefaren sin
Artikkelside

i sin villaste fantasi

Tyding og bruk

innanfor det ein kan førestille seg;
med all si førestillingsevne;
Sjå: vill
Døme
  • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
Artikkelside

få viljen sin

Tyding og bruk

få det slik ein vil;
Sjå: vilje
Døme
  • denne gongen skal eg få viljen min;
  • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    • på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    • på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning eller åtferd
    Døme
    • ha ein sterk vilje;
    • spørsmålet om mennesket har fri vilje;
    • utvikle sin eigen vilje
  2. noko ein eller nokon ynskjer;
    Døme
    • gjere noko mot Guds vilje;
    • setje viljen sin igjennom;
    • bøye seg for viljen til fleirtalet;
    • gjere noko mot sin vilje;
    • politikarane må følgje viljen til folket
  3. noko ein har til føremål;
    Døme
    • gjere noko med vitande og vilje;
    • det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
  4. det å vere villig
    Døme
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
  5. mental styrke;
    Døme
    • klare noko på rein vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik ein vil
    • denne gongen skal eg få viljen min;
    • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
  • med vilje
    med medviten plan;
    med overlegg
    • eg øydela ikkje leiken med vilje;
    • gløyme att noko med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ynske før ein døyr
    • testamentet er hans siste vilje;
    • følgje den siste viljen til nokon
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside

velkomen 2, velkommen 2

adjektiv

Opphav

norrønt velkominn

Tyding og bruk

  1. som ein set pris på å ha på besøk eller til stades
    Døme
    • ynskje nokon velkomen;
    • alle er velkomne;
    • få gjestane til å føle seg velkomne
    • brukt i utrop:
      • velkomen til oss!
      • velkomen heim, guten min!
  2. som ein er svært glad for;
    Døme
    • ei velkomen melding;
    • pausen var svært velkomen då han endeleg kom
Artikkelside