Nynorskordboka
tur 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tur | turen | turar | turane |
Opphav
gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’Tyding og bruk
- plass i rekkjefølgje
Døme
- no er det min tur;
- turen er komen til deg;
- passe turen sin;
- alt går etter tur;
- vente på tur
- kvar av fleire omgangar i eit forløp;vending, gong
Døme
- gå fleire turar for å hente varene;
- enda ein tur
Faste uttrykk
- i sin turpå eit visst seinare steg
- lønsauken vil i sin tur skape større prispress
- i tur og ordeni rekkjefølgje;
etter kvarandre- innslaga kom i tur og orden
- tur-retur/tur og returfram og tilbake
- kjøpe billett tur-retur;
- tur-retur Berlin;
- billettar tur og retur Bergen
- vere på turskulle til å;
vere i ferd med