Bokmålsordboka
hogge, hugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hogge | hogger | hogdehogg | har hogd | hogg! |
| å hugge | hugger | hugdehugg | har hugd | hugg! |
| hugget | har hugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hogd + substantiv | hogd + substantiv | den/det hogde + substantiv | hogde + substantiv | hoggende |
| hugd + substantiv | hugd + substantiv | den/det hugde + substantiv | hugde + substantiv | huggende |
| hugget + substantiv | hugget + substantiv | den/det huggede + substantiv | huggede + substantiv | |
| den/det huggete + substantiv | huggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hǫggvaBetydning og bruk
- svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
Eksempel
- løfte øksa og hogge til;
- motstanderne ble hogd ned;
- hogge ved;
- hogge hull på isen;
- hogge til et emne;
- bokstavene var hogd inn i fjellet;
- båten var hogd ut av en trestamme;
- hogge seg i foten;
- hogge seg vei gjennom krattet;
- hogge ned for fote
Eksempel
- hogge tennene i kjøttet;
- ormen hogg i støvelen min;
- hogge kloa i noe;
- hun hogg tak i ham
- om fartøy: stampe (3, 4), stange (2)
Eksempel
- skipet hogg i den grove sjøen;
- båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
- hogge isnakke hardt og brått
- han hogde i så vi hoppet i stolene
- hogge oppta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
- hogge uttynne ut (skog)
- hogge ut et skogsfelt