Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6806 treff

Bokmålsordboka 3262 oppslagsord

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Betydning og bruk

virkning der et bilde eller en flate som kun har dimensjonene lengde og bredde, gjennom bruk av skygger, farger eller lignende også ser ut til å ha dybde;
Eksempel
  • en film med påkostede 3D-effekter;
  • maleriet skaper en tydelig 3D-effekt
Artikkelside

samt 1

konjunksjon

Opphav

av tysk samt ‘sammen med’

Betydning og bruk

og dessuten;
Eksempel
  • han skulle ha en seng samt frokost og kveldsmat;
  • kjøpe inn brød, melk samt litt sjokolade;
  • de har fikset innkjørselen, samt at de har plantet hekk
Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

tjenestepensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjonsordning der arbeidgiver setter av penger til pensjon (1) for arbeidstakeren
Eksempel
  • bedriften tilbyr offentlig tjenestepensjon for sine ansatte;
  • ha opptjening gjennom privat tjenestepensjon
Artikkelside

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet
Artikkelside

tempusform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av de ulike formene et verb kan ha når det er bøyd i tempus;
Eksempel
  • 'skrev' har tempusformen preteritum;
  • teksten er skrevet i tempusformen presens
Artikkelside

tannpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rengjøring av tennene ved hjelp av tannbørste og tannkrem
Eksempel
  • ha gode rutiner for daglig tannpuss
Artikkelside

tannhelse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

helsemessig tilstand for tenner, tannkjøtt og munnhule
Eksempel
  • ha god tannhelse
Artikkelside

tankesett

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sett (1

Betydning og bruk

gruppe av tanker, ideer og holdninger hos en eller flere personer;
Eksempel
  • utvikle et nytt tankesett;
  • ha et høyreorientert tankesett
Artikkelside

Nynorskordboka 3544 oppslagsord

fotografi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fotografi (1; jamfør -grafi (2

Tyding og bruk

bilete skapt ved fotografi (1
Døme
  • ta eit fotografi;
  • ha fine fotografi på veggene
Artikkelside

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

verknad der eit bilete eller ei flate som berre har dimensjonane lengd og breidd, gjennom bruk av skuggar, fargar eller liknande også ser ut til å ha djupn;
Døme
  • ein film med overraskande 3D-effektar;
  • biletet gjev ein tydeleg 3D-effekt
Artikkelside

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1 og rett (2

Tyding og bruk

prioritet over andre;
Døme
  • ha føreretten til ei stilling;
  • lovfesta førerett
Artikkelside

Tyding og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkjepause eller uvisse;
    Døme
    • vil du ha meir å ete? Æh, ja, om det ikkje er tomt
  2. brukt for å markere at ein har forsnakka seg eller prøver å ikkje forsnakke seg
    Døme
    • Janne, æh, fru Sørensen kjem attende klokka fire;
    • guten hadde eit lite, æh, uhell her i går
Artikkelside

tempusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei ulike formene eit verb kan ha når det er bøygd i tempus;
Døme
  • 'skreiv' har tempusforma preteritum;
  • nokre språk har fleire tempusformer enn andre
Artikkelside

temposkifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

endring av fart eller aktivitetsnivå
Døme
  • spissen nytta hyppige temposkifte for å finte ut motstandaren;
  • partiet vil ha eit temposkifte i klimapolitikken
Artikkelside

tankeklarleik, tankeklårleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å tenkje klokt utan å bli påverka av til dømes kjensler eller fordomar
Døme
  • ha ein augeblink med tankeklarleik
Artikkelside

tindekliving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd til ein høg fjelltopp;
jamfør tind (2)
Døme
  • ha lang erfaring med tindekliving og lange ekspedisjonar
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to halvkuleforma kroppsdelar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlar;
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  4. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • slå seg for brystet
    1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje styrke og sjølvtillit
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
  • suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
Artikkelside