Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

forkynnelse

substantiv hankjønn

forkynning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kunngjøre høytidelig;
    jamfør forkynne (1)
    Eksempel
    • forkynnelsen av dommen
  2. Eksempel
    • forkynnelsens form og innhold;
    • dagens forkynnelse tar utgangspunkt i efeserbrevet

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig, og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt;
  • ransforsøket endte med arrestasjon og fengselsopphold

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel

stadfeste

verb

Opphav

av stad ‘sted’ og II feste

Betydning og bruk

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Eksempel
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

salomonisk dom

Betydning og bruk

klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28));

sette på plass

Betydning og bruk

Se: plass
  1. irettesette noen;
    snakke noen til rette
    Eksempel
    • hun våget å sette dem på plass
  2. gjøre det klart hvordan ting skal være
    Eksempel
    • dommen skal sette tingene på plass

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

vanlig oppfatning;
helt sikkert;
Eksempel
  • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
  • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

ta til etterretning

Betydning og bruk

godta som en kjensgjerning, merke seg;
Eksempel
  • vi tar dommen til etterretning

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den bibelske kong Salomo

Betydning og bruk

klok, vis

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28))

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    1. irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    2. gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

Nynorskordboka 12 oppslagsord

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘rett halden på ståande fot’

Tyding og bruk

militær særdomstol i krigstid
Døme
  • i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove skuldingar
    • ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrande, refsande tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Døme
    • gje nokon ei skrape for slurvearbeidet
  3. rift eller merke laga med noko kvast;
    skramme
    Døme
    • ho kom frå hendinga utan ei skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømet
    • dommen gav departmentet ei skrape i lakken

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den bibelske kong Salomo

Tyding og bruk

klok, vis

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettvis avgjerd (etter den dommen kong Salomo sa fram i ei usemje mellom to mødrer (1. Kong 3,16–28))

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    1. døy
    2. forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  3. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne

varetektsfengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fengsling av ein som er mistenkt for lovbrot for at han eller ho ikkje skal øydeleggje bevis før dommen har falle
  2. fengsel for varetektsfangar

skrape i lakken

Tyding og bruk

skade på omdømet;
Sjå: skrape
Døme
  • dommen gav departmentet ei skrape i lakken

salomonisk dom

Tyding og bruk

klok, rettvis avgjerd (etter den dommen kong Salomo sa fram i ei usemje mellom to mødrer (1. Kong 3,16–28));

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin favor ‘gunst’

Tyding og bruk

Døme
  • dommen gjekk i favør av han;
  • stillinga i kampen er 2–1 i norsk favør