Bokmålsordboka
stadfeste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stadfeste | stadfester | stadfesta | har stadfesta | stadfest! |
| stadfestet | har stadfestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stadfesta + substantiv | stadfesta + substantiv | den/det stadfesta + substantiv | stadfesta + substantiv | stadfestende |
| stadfestet + substantiv | stadfestet + substantiv | den/det stadfestede + substantiv | stadfestede + substantiv | |
| den/det stadfestete + substantiv | stadfestete + substantiv | |||
Opphav
av stad ‘sted’ og II festeBetydning og bruk
bekrefte, fastslå gyldigheten av
Eksempel
- Høyesterett stadfestet dommen;
- meldingen er ikke stadfestet