Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

blender 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

kjøkkenmaskin med skarpe blader til å blande og mose matvarer med

Artikkelside

vassblande

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør blande (

Betydning og bruk

væske eller drikk blandet med vann

Artikkelside

språke

verb

Betydning og bruk

blande elementer fra forskjellige språk eller dialekter;

knote (1)

Eksempel

ungdommen språker i vei

Artikkelside

veve sammen

Betydning og bruk

blande;

Se: veve

Eksempel

veve sammen sorg og glede

Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (

Betydning og bruk

sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
snu (2, 1), dreie (1)
Eksempel
- vende høyet;
- vende seg langsomt rundt;
- vende blikket oppover;
- vende ansiktet mot noen;
- de vendte seg mot henne og smilte;
- vende på hodet;
- han vendte seg bort
ta en ny retning;
snu (2, 2)
Eksempel
- vende kursen sørover;
- vende og gå tilbake;
- det lønner seg å vende i tide
peke i en viss retning
Eksempel
- rommet vender ut mot sjøen;
- vende håndflatene oppover;
- vende våpenet mot noen;
- stolene stod vendt mot scenen
forflytte seg;
reise (3, 1), dra (13), komme (2, 2)
Eksempel
- nå er det vel på tide å vende hjemover?
- trekkfuglene vender sørover om høsten
få til å endre seg;
snu til det bedre
Eksempel
- vende en negativ utvikling;
- vende kampen til seier
sikte inn;
rette (2, 3)
Eksempel
- vende oppmerksomheten mot noe;
- han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

snu/vri og vende på
undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
vende noe/noen ryggen
avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte
han har vendt foreldrene ryggen;
hun vender problemene ryggen
vende hjem
komme tilbake til en plass en regner som hjem
byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
vende inn
i matlaging: blande varsomt inn
vende om
1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
  snu om (1)
  båten vendte om på grunn av dårlig vær;
  mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
2. forandre framgangsmåte eller mening;
  snu om (2)
  forsøke å få skeptikerne til å vende om;
  partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
vende seg bort
1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
  vende seg bort fra lyset;
  han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
2. få et mer distansert forhold til;
  trekke seg unna
  i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
vende seg mot
1. gjøre til sin motstander eller fiende;
  ta kampen mot
  vende seg mot sine egne;
  jeg føler at alle vender seg mot meg
2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
  bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
  jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
vende seg til
henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
vende seg til eksperter for råd
vende tilbake
1. komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
  det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
  etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
  gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
2. ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
  vende tilbake til gamle synder;
  slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken

Artikkelside

vende inn

Betydning og bruk

i matlaging: blande varsomt inn;

Se: vende

Artikkelside

ulykksalig

adjektiv

Betydning og bruk

som har ulykkelige eller uønskede følger;

uheldig (3), beklagelig, skadelig

Eksempel

en ulykksalig hendelse;
en ulykksalig hang til å blande seg opp i andres saker

Artikkelside

rolleblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å blande sammen ulike funksjoner, verv eller lignende på en uheldig måte

Eksempel

en uryddig rolleblanding

Artikkelside

rote sammen

Betydning og bruk

røre eller blande sammen;

Se: rote

Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
grave (2, 1), kare (2
Eksempel
- grisen roter i jorda;
- barna rotet med spader i molda
gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
Eksempel
- ikke rot i mine saker!
- rote seg opp i ubehageligheter
lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
Eksempel
- rote i veska etter noe;
- rote opp noen mynter fra lomma
gjøre noe uten en plan;
gjøre noe på måfå
Eksempel
- etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

rote sammen
røre eller blande sammen
rote til
gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i

Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
1. føre (noko) med seg
2. ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
1. i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
2. samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
1. blande inn (moment til dømes)
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg
2. auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
1. slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
2. stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
2. hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

vassblande

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør blande (

Tyding og bruk

væske eller drikk blanda med vatn

Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (

Tyding og bruk

setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
snu (2, 1), dreie (1)
Døme
- plogen vender grastorva;
- vende nasen heimover;
- vende blikket nedover;
- dei vende ansikta mot kvarandre;
- vende på hovudet
ta ei anna lei;
snu (2, 2)
Døme
- vende kursen nordover;
- vende og gå tilbake;
- det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
- rommet vender ut mot hagen;
- vende handflatene oppover;
- vende våpenet mot noko;
- stolane stod vende mot scena
forflytte seg;
reise (3, 1), dra (17), kome (2, 2)
Døme
- skal vi vende heimover snart?
- trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg;
snu til det betre
Døme
- vende ei negativ utvikling;
- vende kampen til siger
sikte inn;
rette (2, 3)
Døme
- vende merksemda mot det største problemet;
- vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
- vende noko i pengar

Faste uttrykk

snu/vri og vende på
undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg;
halde seg borte frå nokon eller noko;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen;
ho vender partiet ryggen
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
  båten vende om grunna dårleg vêr;
  vegen er no stengt, og bilane må vende om
2. forandre framgangsmåte eller meining
  forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
  prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
  vende seg bort frå fjernsynet;
  ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
2. få eit meir distansert forhold til;
  trekkje seg unna
  han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
1. gjere til ein motstandar eller fiende;
  ta kampen mot
  vende seg mot sine eigne;
  eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
  bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
  artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
1. kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
  det er godt å vende tilbake til heimlandet;
  etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
  gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
2. ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
  vende tilbake til kvardagen;
  eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar

Artikkelside

rolleblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å blande saman ulike funksjonar, verv eller liknande på ein uheldig måte

Døme

ei uryddig rolleblanding

Artikkelside

rote i hop

Tyding og bruk

røre eller blande saman;

Sjå: rote

Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
grave (2, krafse (2, 2), gramse, bauke (2, 1)
Døme
- grisen rotar i jorda;
- rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
Døme
- ikkje rot i mine saker!
- dei rota seg støtt opp i vanskar
leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
Døme
- rote i veska etter noko;
- rote opp nøkkelen frå lomma;
- dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
gjere noko utan ein plan;
gjere noko på måfå
Døme
- kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

rote i hop
røre eller blande saman
rote til
gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

Artikkelside

stokke korta

Tyding og bruk

Sjå: stokke

blande spelkorta
plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
Døme
- partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet

Artikkelside

stokke

stokka

verb

Opphav

av stokk (

Tyding og bruk

blande spelkort
Døme
- stokke før ein deler ut nye kort
blande saman
Døme
- han har problem med at han ofte stokkar orda

Faste uttrykk

stokke beina
plassere beina rett i høve til kvarandre
sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
stokke korta
1. blande spelkorta
2. plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
  partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
stokke seg
gå i surr;
gå i stå
på eksamen stokka det seg heilt for henne

Artikkelside

slemme 1

slemma

verb

Opphav

av tysk schlämmen opphavleg ‘reinse for slam’

Tyding og bruk

skilje grovare og finare delar i stoff, pulver og liknande ved å blande det i væske slik at dei grove delane botnfeller seg først
dynke eller smørje ei blanding av sement og vatn eller tynn mørtel på mur eller betong;
slamme (2)

Artikkelside

tonic

substantiv hankjønn

Uttale

tånnik

Opphav

av engelsk ‘tonic’; frå gresk tonikos ‘å spenne’

Tyding og bruk

leskedrikk (1) med kolsyre, brukt som blandevatn i drinkar;
tonic water
Døme
- blande seg ein gin og tonic;
- hell først gin, så tonicen i glaset
hudvatn

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

blender 2II

Opphav

Betydning og bruk

vassblande

Opphav

Betydning og bruk

språke

Betydning og bruk

Eksempel

veve sammen

Betydning og bruk

Eksempel

vende 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vende inn

Betydning og bruk

ulykksalig

Betydning og bruk

Eksempel

rolleblanding

Betydning og bruk

Eksempel

rote sammen

Betydning og bruk

rote 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 108 oppslagsord

dra, drage

draga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

vassblande

Opphav

Tyding og bruk

vende 3III

venda

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

rolleblanding

blender 2

vende 2

rote 2

vende 3

rote 2

slemme 1