Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
138 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • halve kongeriket;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • være oppe halve natta;
    • en halv seier;
    • halve sannheter
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

håndsrekning, handsrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rekke (4

Betydning og bruk

hjelp i en tilfeldig situasjon eller et knipetak
Eksempel
  • kan du gi meg en håndsrekning med denne kassa?
Artikkelside

fleng

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør svensk fläng ‘fart, hast’; trolig av flenge (2

Faste uttrykk

  • i fleng
    • i massevis
      • nevne eksempler i fleng
    • i tilfeldig rekkefølge;
      på slump
      • nevne navn i fleng
Artikkelside

agglomerasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aglomerasjoˊn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  2. det at mange mennesker, arbeidsplasser, aktiviteter og lignende samles i ett område
    Eksempel
    • ukoordinert og tilfeldig agglomerasjon
  3. område med sammenhengende tettbebyggelse
    Eksempel
    • agglomerasjoner med over én million innbyggere
Artikkelside

øyeblikksbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tilfeldig tatt fotografi av en naturlig situasjon
    Eksempel
    • sende impulsive øyeblikksbilder på snapchat
  2. framstilling som viser et avgrenset og kortvarig utsnitt av en utvikling eller et hendelsesforløp
    Eksempel
    • en novelle med slående øyeblikksbilder
Artikkelside

vilkårlig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. (som handler, opptrer) etter eget godtykke
    Eksempel
    • en vilkårlig styrer;
    • vilkårlige domsavsigelser
    • som adverb:
      • behandle en vilkårlig
  2. Eksempel
    • velge et vilkårlig tall;
    • det blir altfor vilkårlig
Artikkelside

varians

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin varians; se variant

Betydning og bruk

(tilfeldig) avvik
Artikkelside

ulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på noen
    gjøre, slå noen helseløs
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid
Artikkelside

tolv

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tolf, av to og -lv som er beslektet med levne, egentlig ‘to som overskudd til ti’

Betydning og bruk

grunntallet 12
Eksempel
  • få tolv rette i tipping;
  • året har tolv måneder;
  • de tolv apostlene

Faste uttrykk

  • gå på halv tolv
    tilfeldig, på skjeve
  • klokka er fem på tolv
    også: katastrofen står like for døra
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

uforvarande

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘utan føregåande varsel’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein uforvarande dytt;
    • rive ned krukka uforvarande
  2. på slump, tilfeldig;
    Døme
    • kome uforvarande over noko(n)
Artikkelside

treffe

treffa

verb

Opphav

tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho trefte dei ikkje heime;
    • ho er vanskeleg å treffe i kontortida;
    • han trefte på mykje rart under oppryddinga
  2. nå, finne målet;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft
  3. hende tilfeldig eller uventa;
    bere til;
    Døme
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag
Artikkelside

treff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av treffe

Tyding og bruk

  1. det å treffe (2)
    Døme
    • ho skaut og det vart treff
  2. tilfeldig møte;
    Døme
    • møtast ved eit merkeleg treff
  3. det å møtast, treffast;
    Døme
    • ungdomstreff;
    • reise på treff
Artikkelside

tolv

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tolf

Tyding og bruk

grunntalet 12
Døme
  • få tolv rette (i tipping)

Faste uttrykk

  • gå på halv tolv
    vere tilfeldig, mangle styring, gå på skeive
  • klokka er fem på tolv
    òg overf: tida er snart ute, katastrofen kjem snart
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

strøjobb, strøyjobb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilfeldig jobb
Artikkelside

strømerknad, strøymerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

tilfeldig, lausriven merknad
Artikkelside

sporadisk

adjektiv

Uttale

òg sporaˋd-

Opphav

frå gresk av speirein ‘strø, så’

Tyding og bruk

Døme
  • sporadiske malmførekomstar;
  • ein sporadisk sjukdom – jamfør epidemisk
Artikkelside

spaltefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tilfeldig stoff (4) som skal fylle opp ei spalte (1, 2)
Artikkelside

slumpesam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

som kjem av eit slumpehøve;
Døme
  • ei slumpesam utveljing
Artikkelside
Side 5 av 8