Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
260 treff
Bokmålsordboka
137
oppslagsord
pirk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
puslearbeid
det å peke på (uvesentlige) detaljer
;
smålig kritikk
Artikkelside
nydelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘behagelig’, påvirket av
nyte
Betydning og bruk
velsmakende
;
lekker
(1)
Eksempel
maten var
nydelig
;
kakene ser nydelige ut
svært pen
;
vakker, skjønn
Eksempel
en nydelig unge
;
for en nydelig utsikt!
høsten var nydelig
veldig bra
;
utmerket
Eksempel
en
nydelig
prestasjon
;
hun satte inn en nydelig skåring
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
nydelig
en
;
en
nydelig
historie
Artikkelside
få sitt pass påskrevet
Betydning og bruk
få kraftig kritikk
;
Se:
pass
,
påskreven
Artikkelside
pass
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
italiensk
passaporto
‘havnetillatelse’
Betydning og bruk
offisielt legitimasjonsbevis som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet
Eksempel
politiet utsteder
pass
;
reise på falskt
pass
legitimasjon til spesielle formål
som etterledd i ord som
festivalpass
Faste uttrykk
få sitt pass påskrevet
få kraftig kritikk
Artikkelside
passe
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen
‘ha rette mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Betydning og bruk
være riktig
eller
egnet
;
ha rett størrelse
;
egne seg
Eksempel
passer
det å komme?
skoene
passer
ypperlig
;
de
passet
godt sammen
;
han
passet
ikke til slikt arbeid
;
beskrivelsen passer ikke på henne
;
forklaringen
passer
dårlig med vitneutsagnene
brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
Eksempel
et passende tidspunkt
;
finne et passende sted
Faste uttrykk
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
passe seg
være sømmelig
slik oppførsel
passer
seg ikke
Artikkelside
parere
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
,
av
latin
parare
‘gjøre forberedelser, beskytte’
;
jamfør
parade
Betydning og bruk
i fekting, boksing
og lignende
: avverge (angrep)
;
jamfør
parade
(3)
Eksempel
parere et slag
i ballspill: hindre skudd
Eksempel
parere et skudd
vise tilbake kritikk
;
besvare kontant
Eksempel
parere
alle nærgående spørsmål elegant
la (en hest) stanse brått
;
jamfør
parade
(4)
Artikkelside
omtale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
umtala
;
jamfør
tale
(
1
I)
Betydning og bruk
det å
omtale
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjenne noen av
omtale
anmeldelse
(2)
,
kritikk
(2)
Eksempel
få hederlig
omtale
Artikkelside
klander
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klandr
Betydning og bruk
det å
klandre
;
bebreidelse
,
kritikk
(1)
Artikkelside
ekkokammer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rom med overflater som produserer eller forsterker
ekko
(1)
forum for meningsutveksling der alle deltakerne ytrer eller repeterer lignende meninger uten at motstridende synspunkter eller kritikk slipper til
Eksempel
de synes at den offentlige debatten er blitt et ekkokammer for mennesker som tenker likt
Artikkelside
negativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
negere
Betydning og bruk
nektende
Eksempel
få
negativt
svar
brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
som ikke svarer til forventningene
;
som mangler noe
;
ugunstig
(1)
Eksempel
negative
økonomiske resultater
;
de positive og
negative
sidene ved å bo i en storby
lite givende eller oppmuntrende
;
nedbrytende
Eksempel
en
negativ
kritikk
uvillig
(
1
I)
;
kritisk
(1)
Eksempel
han er alltid så negativ
;
hun var negativ til planene
motsatt
(2)
,
omvendt
(2)
Eksempel
et
negativt
samsvar
i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
Eksempel
testen var
negativ
for korona
i matematikk
: som er mindre enn null
Eksempel
negative
tall
Artikkelside
Nynorskordboka
123
oppslagsord
pirke
pirka
verb
Vis bøying
Opphav
av
pirre
Tyding og bruk
stikke eller grave varsamt
Døme
pirke i maten
;
pirke seg i tennene
fikle, fingre
Døme
pirke med noko
kome med kritikk
Døme
pirke på autoritetane
Faste uttrykk
pirke borti
bry seg med
;
leggje seg borti
Artikkelside
nydeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘behageleg’, påverka av
nyte
Tyding og bruk
velsmakande
;
lekker
(1)
Døme
maten var
nydeleg
;
kakene såg nydelege ut
svært pen
;
vakker, skjønn
Døme
for ein nydeleg unge
;
vêret var nydeleg
;
eit nydeleg landskap
veldig bra
;
framifrå
(1)
Døme
ein
nydeleg
prestasjon
;
skåringa hans var nydeleg
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
du er meg ein
nydeleg
ein
;
for eit nydeleg vêr!
Artikkelside
parere
1
I
parera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
,
av
latin
parare
‘gjere førebuing, verne’
;
jamfør
parade
Tyding og bruk
i fekting, boksing og liknande: avverje (åtak)
;
jamfør
parade
(3)
Døme
parere eit slag
i ballspel: hindre skot
Døme
parere eit skot
vise tilbake kritikk
;
svare kontant
Døme
parere ein replikk
la (ein hest) stanse brått
;
jamfør
parade
(4)
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
få passet sitt påskrive
Tyding og bruk
få sterk kritikk
;
bli fråkjend all ære
;
Sjå:
pass
Artikkelside
pass
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
italiensk
passaporto
‘hamneløyve’
Tyding og bruk
legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
Døme
vise passet sitt
;
politiet skriv ut pass
legitimasjon til særlege føremål
som etterledd i ord som
festivalpass
Faste uttrykk
få passet sitt påskrive
få sterk kritikk
;
bli fråkjend all ære
Artikkelside
ironi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
ironia
;
frå
gresk
eironeia
‘tilskaping, ironi’
Tyding og bruk
uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane
Faste uttrykk
skjebnens/lagnadens ironi
noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
Artikkelside
angrep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
angripe
Tyding og bruk
åtak
(1)
Døme
delta i angrep mot fiendtlege mål
;
gå til angrep på dommaren
i lagidrett:
spel
(
1
I
, 5)
som skal gje mål
Døme
laget gjekk i angrep
;
ho er god både i forsvar og angrep
hard kritikk
Døme
verbalt angrep
;
han måtte tole harde angrep i pressen
Artikkelside
omtale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
umtala
;
jamfør
tale
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
omtale
(
2
II
, 1)
Døme
kjenne nokon av omtale
melding
(5)
,
kritikk
(2)
Døme
få heiderleg omtale
Artikkelside
negativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
negere
Tyding og bruk
nektande
Døme
få negativt svar
brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
som er dårlegare enn venta
;
som manglar noko
;
ugunstig
Døme
den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg
;
positive og negative sider ved å bu i ein storby
lite gjevande
eller
oppmuntrande
;
nedbrytande
Døme
negativ kritikk
uvillig
;
kritisk
(1)
Døme
han er alltid så negativ
;
ho var negativ til endringane
motsett
(2)
,
omvend
(1)
Døme
eit negativt samsvar
i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
Døme
graviditetstesten var negativ
i
matematikk
: som er mindre enn null
Døme
negative tal
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100