Bokmålsordboka
parade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en parade | paraden | parader | paradene |
Opphav
gjennom fransk, fra spansk; av latin parare ‘forberede, beskytte’Betydning og bruk
Eksempel
- sitte på parade
- oppstilling av militæravdeling for inspeksjon, mønstring
- straff i skolen som består i ekstra tidlig frammøte
Eksempel
- få parade
- avvergende bevegelse eller støt i fekting, boksing, bryting;også i fotball, håndball og lignende:
Eksempel
- målvakten reddet ved en lynrask parade
- i ridesport: brå stans av hest som er i stor fart