Nynorskordboka
uvillig, uviljug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uviljug | uviljug | uviljuge | uviljuge |
| uvillig | uvillig | uvillige | uvillige |
Tyding og bruk
Døme
- vere uviljug til å ta vervet;
- han gjorde det uviljug – motvillig, utan å ha lyst