Bokmålsordboka
uvillig 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvillig | uvillig | uvillige | uvillige |
Betydning og bruk
som ikke vil, som setter seg imot, ikke villig
Eksempel
- være uvillig til noe;
- de stilte seg ikke uvillig(e) til forslaget