Bokmålsordboka
motvillig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| motvillig | motvillig | motvillige | motvillige |
Opphav
dels fra lavtysk motwillich ‘envis’, dels etter tysk widerwillig ‘motvillig’Betydning og bruk
Eksempel
- de gikk motvillig med på planen