Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8179 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

folkekjær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mange liker;
    Eksempel
    • ei folkekjær dronning
  2. om dyr: som liker folk
    Eksempel
    • en folkekjær hund
Artikkelside

berte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kan oppfattes nedsettende: kvinne, jente
Eksempel
  • ei smellvakker berte vrikker av gårde
Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!
Artikkelside

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort, avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. Eksempel
    • en ubestemt indre uro
  3. Eksempel
    • svare ubestemt
  4. i språkvitenskap: som ikke angir et avgrenset, fastslått eller kjent betydningsinnhold
    Eksempel
    • ‘en’, ‘ei’, ‘et’ er ubestemte artikler;
    • ‘noen’ er ubestemt pronomen;
    • ‘gutt’ er substantiv i ubestemt form
Artikkelside

stri 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strid (1

Betydning og bruk

hardt strev
Eksempel
  • akk ja, det er ei stri;
  • julestria
Artikkelside

snuppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord)
Eksempel
  • snuppa mi;
  • ei søt lita snuppe
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

sild

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp og store, løstsittende skjell, Clupea harengus
Eksempel
  • storsild, vintersild, vårsild

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • stå som sild i tønne
    være tett sammenpakket
Artikkelside

røy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rugde

Betydning og bruk

  1. hunn av storfugl
  2. (gammel) kvinne
    Eksempel
    • ei gammal røy
Artikkelside

fjøl, fjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjǫl

Betydning og bruk

  1. (høvlet) bord (2, 2) eller planke
    Eksempel
    • en lem av fjøler;
    • flat som en fjøl
  2. stykke av bord (2, 2) som er tilvirket til et visst bruk

Faste uttrykk

  • komme rekende på ei fjøl
    dukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
    • drømmejobben kommer ikke rekende på ei fjøl
  • over hele fjøla
    over det hele;
    over alt
    • det er finvær over hele fjøla;
    • økonomiske utfordringer over hele fjøla
Artikkelside

Nynorskordboka 8143 oppslagsord

relativistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld relativisme
Døme
  • ei relativistisk haldning
Artikkelside

relativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning;
Artikkelside

rektifisere

rektifisera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere rett’

Tyding og bruk

  1. rekne ut lengda av ei kurve
  2. destillere væske (i fleire vender)
    • brukt som adjektiv:
      • rektifisert sprit
Artikkelside

rekordtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste tid som ein person, særleg idrettsutøvar, har brukt på ei strekning
Døme
  • han vann suverent med rekordtida 26,16

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    svært fort
    • bli ferdig med arbeidet på rekordtid
Artikkelside

rekord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin recordari ‘minnast, hugse’

Tyding og bruk

beste resultat nokosinne innan eit område, særleg ei idrettsgrein
Døme
  • slå ein rekord;
  • den norske rekorden i stavsprang;
  • setje ny rekord på 500 m;
  • setje personleg rekord

Faste uttrykk

  • slå alle rekordar
    overgå alt som tidlegare har hendt eller er vorte observert (i ein gjeven samanheng)
    • salet slo alle rekordar
Artikkelside

rekommandere

rekommandera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør re- og kommandere

Tyding og bruk

  1. la postverket mot ei tilleggsavgift ta eit visst ansvar for at ei sending kjem trygt fram
    Døme
    • rekommandere eit brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post
Artikkelside

rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgje
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgje
Artikkelside

rekkjefølgd, rekkjefylgd, rekkefølgd, rekkefylgd

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgd
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgd
Artikkelside

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka
Artikkelside

reke 3

reka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

  1. drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
    flyte av stad
    Døme
    • båten rak med straumen;
    • vrakrestane har reke i land
  2. gå og slenge;
    Døme
    • dei rek husimellom
  3. liggje og slenge;
    liggje unytta

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • reke av
    drive utover med straumen
    • båten rak av for dei
Artikkelside
Side 3 av 815