Bokmålsordboka
fjøl, fjel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fjel | fjelen | fjeler | fjelene |
| en fjøl | fjølen | fjøler | fjølene | |
| hunkjønn | ei/en fjel | fjela | fjeler | fjelene |
| ei/en fjøl | fjøla | fjøler | fjølene | |
Opphav
norrønt fjǫlBetydning og bruk
- (høvlet) bord (2, 2) eller planke
Eksempel
- en lem av fjøler;
- flat som en fjøl
- stykke av bord (2, 2) som er tilvirket til et visst bruk
- som etterledd i ord som
- bakstefjøl
- brødfjøl
- skjærefjøl
Faste uttrykk
- komme rekende på en fjøldukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
- drømmejobben kommer ikke rekende på en fjøl
- over hele fjølaover det hele;
over alt- det er finvær over hele fjøla;
- økonomiske utfordringer over hele fjøla