Avansert søk

1639 treff

Bokmålsordboka 926 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntakdet fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store videt store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkterkonsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

furutre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi har et stort furutre i hagen;
  • en skog av furutrær;
  • to furutrær hadde veltet i stormen

furu

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furu

Betydning og bruk

  1. eviggrønt bartre i furufamilien med flerårige lange nåler som sitter i grupper på to, tre eller fem;
    Pinus sylvestris
    Eksempel
    • katten sitter i toppen av furua;
    • en skog med løvtre og furu;
    • vi har en gammel furu i hagen
  2. materiale av furu (1)
    Eksempel
    • fabrikken produserer møbler i furu

fullvoksen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fullt voksen eller utviklet
    Eksempel
    • en fullvoksen jente;
    • vi så to kalver og en fullvoksen okse
  2. Eksempel
    • en fullvoksen bokser

fulltakke

verb

Opphav

jamfør takke (2

Betydning og bruk

takke noen fullt ut
Eksempel
  • vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt

til krampa tar en

Betydning og bruk

alt en orker;
Se: krampe
Eksempel
  • vi lover å prøve til krampa tar oss

krampe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med krum

Betydning og bruk

ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler
Eksempel
  • gå til en får krampe i leggene;
  • i kaldt vann er det lett å få krampe

Faste uttrykk

  • til krampa tar en
    alt en orker
    • vi lover å prøve til krampa tar oss

Nynorskordboka 713 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatakdet finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte

krampe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med krum

Tyding og bruk

uvilkårleg, meir eller mindre sterk samandraging av musklar
Døme
  • få krampe;
  • ha krampe

Faste uttrykk

  • til krampa tar ein
    alt ein orkar
    • vi skal halde på til krampa tar oss

til krampa tar ein

Tyding og bruk

alt ein orkar;
Sjå: krampe
Døme
  • vi skal halde på til krampa tar oss

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av real (3

Tyding og bruk

kjensgjerning, røyndom
Døme
  • halde seg til realitetane;
  • ikkje fri fantasi, men realitetar;
  • ideen kan bli til ein realitet;
  • ein realitet som vi må leve med

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i røynda;
    eigenleg
    • dette inneber i realiteten ei endring

korleis

adverb

Opphav

av kor (2 og -leis

Tyding og bruk

  1. brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte;
    Døme
    • korleis gjer du det?
  2. brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
    Døme
    • korleis er arbeidsvilkåra?
    • korleis er han som ven?
  3. brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
    Døme
    • dei spør korleis arbeidsvilkåra er;
    • vi veit ikkje korleis vi gjer det

psyke ut

Tyding og bruk

få til å miste motet eller trua på seg sjølv;
Sjå: psyke
Døme
  • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
  • han prøvde å psyke ut konkurrenten

psyke 2

psyka

verb

Opphav

jamfør psyke (1

Faste uttrykk

  • psyke ned
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
  • psyke opp
    gje trua på seg sjølv;
    setje i (kamp)humør
    • eg psyka meg opp før eksamen;
    • trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
  • psyke ut
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
    • han prøvde å psyke ut konkurrenten

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande