Bokmålsordboka
krampe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krampe | krampen | kramper | krampene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med krumBetydning og bruk
ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler
Eksempel
- gå til en får krampe i leggene;
- i kaldt vann er det lett å få krampe
Faste uttrykk
- til krampen tar enalt en orker