Bokmålsordboka
krampe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krampe | krampen | kramper | krampene |
| hunkjønn | ei/en krampe | krampa | ||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med krumBetydning og bruk
ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler
Eksempel
- gå til en får krampe i leggene;
- i kaldt vann er det lett å få krampe
Faste uttrykk
- til krampa tar enalt en orker
- vi lover å prøve til krampa tar oss