Bokmålsordboka
furu
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en furu | furuen | furuer | furuene |
| hunkjønn | ei/en furu | furua | ||
Opphav
norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furuBetydning og bruk
- eviggrønt bartre med kransstilte kvister og flerårige nåler av slekten Pinus i furufamilien
- materiale i furu (1)