Bokmålsordboka
furu
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en furu | furuen | furuer | furuene |
| hunkjønn | ei/en furu | furua | ||
Opphav
norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furuBetydning og bruk
- eviggrønt bartre i furufamilien med flerårige lange nåler som sitter i grupper på to, tre eller fem;Pinus sylvestris
Eksempel
- katten sitter i toppen av furua;
- en skog med løvtre og furu;
- vi har en gammel furu i hagen
- materiale av furu (1)
Eksempel
- fabrikken produserer møbler i furu