Avansert søk

91 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • det får våge segdet får stå sin prøve, en får ta risikoen
  2. driste (seg til)
    Eksempel
    • våge seg opp på taket;
    • våge spranget;
    • ikke våge å protestere;
    • du kan bare våge!
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner

bare 3

adverb

Opphav

av bar (5

Betydning og bruk

  1. ikke andre enn, ikke mer enn, kun;
    rett og slett
    Eksempel
    • det er bare meg;
    • det har bare vært noen dager siden;
    • boka kostet bare 98 kr;
    • han kan godt, han vil bare ikke
  2. brukt til å uttrykke forbehold
    Eksempel
    • han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
  3. brukt til å streke under et vilkår eller ønske
    Eksempel
    • hadde vi bare hatt nok penger
  4. brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
    Eksempel
    • bare ikke bry deg!
    • du kan bare våge!
    • det går bare ikke;
    • det er bare å komme inn

Faste uttrykk

  • bare blåbær
    noe som er lite å bry seg om;
    en bagatell
  • bare ikke
    så nær som;
    uten (2)
    • alle så det, bare ikke han
  • bare sorgen
    mislykket, uten lyspunkter
  • bare så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var bare så vidt de slapp unna
  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
  • ikke bare bare
    det er ikke helt enkelt;
    krevende

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen

inntil 2

preposisjon

Betydning og bruk

  1. inn til, bort til;
    borte ved, inn mot
    Eksempel
    • sette seg inntil bordet;
    • de stod tett inntil hverandre;
    • stigen stod inntil veggen
    • brukt som adverb:
      • ikke våge seg inntil
  2. helt til et punkt som representerer en yttergrense;
    opp til, fram til
    Eksempel
    • kommunen garanterer for et lån på inntil fire millioner kroner;
    • elske noen inntil døden

Faste uttrykk

  • inntil videre
    foreløpig, til så lenge

stikke hodet fram

Betydning og bruk

våge å tre fram eller vise seg;
Se: hode
Eksempel
  • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

ta sjansen

Betydning og bruk

våge seg på noe som er forbundet med fare ; jamfør kjangs;
Se: sjanse

det får stå sin prøve

Betydning og bruk

det får gå som det vil;
det får våge seg;
Se: prøve
Eksempel
  • at maten kom litt seint, får stå sin prøve

driste seg

Betydning og bruk

ha mot til å bevege seg i en retning;
våge (2) seg;
Se: driste
Eksempel
  • driste seg ut på isen;
  • driste seg hjem;
  • han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd

begi seg

Betydning og bruk

Se: begi
  1. dra av sted;
    reise
    Eksempel
    • begi seg i vei;
    • begi seg ut på en reise;
    • begi seg inn i det ukjente
  2. i overført betydning: våge seg på;
    gi seg i kast med
    Eksempel
    • aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
    • hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner

Nynorskordboka 56 oppslagsord

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkerendet får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

våge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på von og våge
    på slump

vågen

adjektiv

Tyding og bruk

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

inntil 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn til, bort til;
    borte ved, inn mot
    Døme
    • setje seg inntil bordet;
    • ho stod tett inntil han;
    • staurane stod inntil veggen
    • brukt som adverb:
      • ikkje våge seg inntil
  2. fram til, opp til, heilt til, like til, bort imot (eit visst punkt, mål, grad, grense og liknande)
    Døme
    • nytte inntil 25 % av ressursane til kursverksemd

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    førebels, til så lenge

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

stikke hovudet fram

Tyding og bruk

våge å vise seg eller hevde seg;
Sjå: hovud
Døme
  • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. fare, gå, køyre baklengs;
    attre seg;
    Døme
    • rygge inn i garasjen
  2. få til å gå (styre, køyre) baklengs
    Døme
    • rygge hesten, bilen
  3. leggje eller ta på ryggen
    Døme
    • rygge høyet

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei ryggar tilbake for ansvar;
    • han rygga tilbake for tanken på å nytte makt

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinnha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga
  • i sinn og skinn
    i ham og hått, tvers igjennom
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    særs tynn, radmager

hålis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skli på hålisen
  2. i overført tyding: vanske, lei situasjon
    Døme
    • våge seg ut på hålisen