Bokmålsordboka
sjanse 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sjanse | sjansen | sjanser | sjansene |
Opphav
fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’Betydning og bruk
- mulighet for å lykkes
Eksempel
- ha gode sjanser til å få seg en jobb
- mulighet for å oppnå noe
Eksempel
- la sjansen gå fra seg
Faste uttrykk
- ta en sjansevåge seg på noe som kan gå galt
- hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
- han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
- de har tatt sjanser på eksotiske konsepter