Artikkelside

Bokmålsordboka

sjanse 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sjansesjansensjansersjansene

Opphav

fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha gode sjanser til å få seg en jobb
  2. Eksempel
    • la sjansen gå fra seg

Faste uttrykk

  • ta en sjanse, sjansen, sjanser
    våge seg på noe som er forbundet med fare ; jamfør kjangs