Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkter – konsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside

oppofrende

adjektiv

Opphav

av dansk opofre

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjærlige og oppofrende foreldre;
  • vie sitt liv til oppofrende arbeid for andre
Artikkelside

prestevigsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vie (1) eller ordinere (1) til prest
Artikkelside

prestevie

verb

Betydning og bruk

vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)
Artikkelside

ofre

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bære fram for’

Betydning og bruk

  1. bære fram et offer (1)
    Eksempel
    • ofre til avguder
  2. gi pengebidrag
    Eksempel
    • ofre til misjonen
  3. gi avkall på
    Eksempel
    • de ofret livet for det de trodde på
  4. bruke, vie
    Eksempel
    • han ofrer mye tid på trening;
    • det har jeg ikke ofret en tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå helt inn for
    • han ofret seg for kunsten
Artikkelside

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

innvie

verb

Opphav

etter tysk einweihen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ble innviet til prest
  2. markere ved seremoni eller fest at noe er ferdig og skal tas i bruk
    Eksempel
    • innvie en ny skole;
    • lørdag skal vi innvie vår nye leilighet med en skikkelig fest
  3. gjøre delaktig i;
    fortelle om
    Eksempel
    • jeg innviet ham i planene
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

ektevie

verb

Betydning og bruk

vie til ektefolk
Eksempel
  • paret ble ekteviet
Artikkelside

ekte 3

verb

Opphav

av ekte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ektet sin kjæreste gjennom ti år
  2. gifte bort, vie (2) noen
    Eksempel
    • han ektet en venn med kvinnen han elsket
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldra – knyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

prestevie 2

prestevia

verb

Tyding og bruk

vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)
Artikkelside

ofre

ofra

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bere fram for’

Tyding og bruk

  1. bere fram eit offer (1)
    Døme
    • ofre til avgudar
  2. gje pengegåve
    Døme
    • ofre til misjonen
  3. gje avkall på
    Døme
    • han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
  4. bruke, vie
    Døme
    • dei ofra mykje tid på å øve;
    • det har eg ikkje ofra ein tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå heilt inn for
    • eg ofra meg for ungane
Artikkelside

innvie

innvia

verb

Opphav

etter tysk einweihen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innvie ei kyrkje;
    • innvie ein prest til biskop
  2. høgtideleg opne for å ta i bruk (til dømes bygning eller idrettsplass)
    Døme
    • innvie det nye samfunnshuset
  3. gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent;
    fortelje om
    Døme
    • eg innvigde henne i løyndomen
Artikkelside

ektevie

ektevia

verb

Tyding og bruk

Døme
  • bli ektevigd i kyrkja
Artikkelside

ekte 3

ekta

verb

Opphav

av ekte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dotter hans ekta naboguten
  2. gifte bort, vie (2) nokon
    Døme
    • presten har ekta minst 200 par
Artikkelside

vigsel

substantiv hankjønn

vigsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg (1) handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje
  2. seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
  3. Døme
    • vigsel av nybrua
Artikkelside

vigsle

vigsla

verb

Opphav

av vigsel

Tyding og bruk

Døme
  • vigsle vatnet mot trollskap;
  • vigsle nykyrkja
Artikkelside

halde heilag

Tyding og bruk

vie til gudsdyrking;
syne audmykt framfor;
Sjå: heilag
Døme
  • halde kviledagen heilag
Artikkelside
Side 1 av 3