Nynorskordboka
ordinere
ordinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ordineraå ordinere | ordinerer | ordinerte | har ordinert | ordiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ordinert + substantiv | ordinert + substantiv | den/det ordinerte + substantiv | ordinerte + substantiv | ordinerande |
Opphav
av latin ordinare, av ordo ‘orden’Tyding og bruk
- vigsle til prest eller biskop
- gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
Døme
- legen ordinerte diett