Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 164 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • få (en) slutt;
    • ta slutt;
    • gjøre slutt på, få slutt på noe;
    • til slutt – til sist;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne – redd at hun kommer til å dø
  2. siste del, rest
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    til siste øyeblikk
Artikkelside

slutt 2

adjektiv

Betydning og bruk

bare predikativt: endt, forbi
Eksempel
  • nå er turen slutt;
  • det er slutt mellom dem
Artikkelside

slutte

verb

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gå i sluttet tropp;
      • sluttet orden
  2. Eksempel
    • slutte en strømkrets
  3. Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen
  4. Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred, vennskap
    • inngå kontrakt om
      • slutte en frakt, en tankbåt
  5. Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente
  6. gjøre ferdig, ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  7. holde opp
    Eksempel
    • slutte (av) for dagen;
    • slutte (med) å drikke;
    • slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om, støtte opp om
  • slutte seg sammen
    samle seg, slå seg sammen
  • slutte seg til
    tenke, resonnere seg til
  • slutte seg til
    slå følge med; erklære seg enig med, enig i
  • sluttet selskap
    privat sammenkomst (i leid lokale)
Artikkelside

slut

adjektiv

Opphav

jamfør i dialekter slute ‘henge ned’

Betydning og bruk

lut (3, lutende
Eksempel
  • slut i ryggen
Artikkelside

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

Artikkelside

resignere 1

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Eksempel
  • han resignerte til slutt
Artikkelside

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

oppsop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er sopt opp
    Eksempel
    • til slutt fikk dyra oppsopet fra låvegolvet
  2. i overført betydning: noe med liten verdi;
    gamle rester
    Eksempel
    • boka er et oppsop av gamle nyheter;
    • han tilhørte oppsopet fra slummen
Artikkelside

opphør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av opphøre

Betydning og bruk

  1. midlertidig stopp;
    Eksempel
    • snakke uten opphør
  2. det at en tilstand holder opp;
    Eksempel
    • på grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut
Artikkelside

oppheve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sette ut av kraft;
ta bort;
gjøre slutt på
Eksempel
  • oppheve en kontrakt;
  • støtteordningen skal oppheves;
  • de har nå opphevet loven
  • brukt som adjektiv:
    • et opphevet skille
Artikkelside
Side 1 av 17