Bokmålsordboka
konkludere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konkludere | konkluderer | konkluderte | har konkludert | konkluder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konkludert + substantiv | konkludert + substantiv | den/det konkluderte + substantiv | konkluderte + substantiv | konkluderende |
Opphav
fra latin ‘stenge inne, slutte’Betydning og bruk
Eksempel
- de konkluderte med at ulykken kunne vært unngått