Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
rage
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
stikke opp, heve seg
Eksempel
tårnet
raget
i været
i overført betydning
:
Eksempel
som forsker
rager
han høyt
Artikkelside
rage
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
rave
Betydning og bruk
sjangle
,
vakle
;
i
presens partisipp
:
Eksempel
han kom
ragende
Artikkelside
prominent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
prominere
‘rage fram’
Betydning og bruk
som er mellom de fremste
;
framtredende, toneangivende
;
fornem
Eksempel
byens mest
prominente
personer
Artikkelside
kneise
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Betydning og bruk
være rank
Eksempel
hun kneiste i høysetet
om byggverk, fjell og lignende: rage i været
;
ruve
Eksempel
kirken kneiste oppe på bakken
;
over bygda
kneiser
høye fjell
brukt som adjektiv:
en kneisende fjellkjede
Faste uttrykk
kneise med nakken
være overlegen
Artikkelside
springe fram
Betydning og bruk
også: rage fram, stikke ut
;
Se:
springe
Artikkelside
eminent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
presens partisipp
av
eminere
‘rage fram’
Betydning og bruk
eksepsjonelt god
;
fremragende
,
ypperlig
Eksempel
eminente musikere
;
en eminent skuespiller
;
ha en eminent teknikk
Artikkelside
strebe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
arbeide
,
streve
Eksempel
strebe
etter ære og berømmelse
;
strebe
mot de store høyder
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
skyskrapere som
streber
mot himmelen
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
springe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
springa
Betydning og bruk
hoppe
(
2
II)
,
sprette
(
1
I)
Eksempel
prisene sprang i været
;
springe
over noe
;
springe
ut av bilen
;
springe
opp
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
det
springende
punkt
–
se
punkt
;
et
springende
foredrag
–
usammenhengende
løpe
Eksempel
springe
fra det ene til det andre
;
springe
etter en
;
springe
om kapp
fare
(
2
II)
,
sprette
(
1
I)
døra sprang opp
;
øynene sprang nesten ut av hodet på dem
eksplodere
,
sprenge
Eksempel
et blodkar sprang
;
båten sprang lekk
;
brua sprang i lufta
åpne seg, folde seg ut
Eksempel
springe
ut i full blomst
Faste uttrykk
la bomben springe
også: avsløre en sensasjonell nyhet
springe fram
også: rage fram, stikke ut
springe i øynene
være iøynefallende
springe om
(om vind) slå om
springe ut av
ha sitt grunnlag, opphav i
Artikkelside
skjegg
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Betydning og bruk
hår på lepper, hake
eller
kinn på menneske
Eksempel
le, smile i
skjegget
–
le, smile lurt, underfundig
hakehår på visse dyr
Eksempel
bukke
skjegg
skjegglignende utvekst
torsken har
skjegg
lange og tette hår på plante
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli voksen
mumle i skjegget
tale utydelig
sitte med skjegget i postkassa
bli lurt
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
rage
2
II
raga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
stikke, nå (høgt) opp
;
reise seg
Døme
tårnet ragar i vêret
Faste uttrykk
rage opp over
nå opp over, merkje seg ut framfor (dei andre)
Artikkelside
rage
1
I
raga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rage
(
2
II)
og
rave
(
2
II)
Tyding og bruk
sjangle
,
vakle
;
svage att og fram (i alkoholpåverka tilstand)
Døme
dei kom ragande
Artikkelside
ragen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rage
(
1
I)
Tyding og bruk
ustø
;
høg og smal
Artikkelside
svage
svaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sveig
(
2
II)
Tyding og bruk
lee seg att og fram (om same punktet)
;
rage
(
1
I)
,
slingre
,
svaie
Døme
treet stod og svaga
Artikkelside
slume
sluma
verb
Vis bøying
Opphav
eigenleg
‘vere slak, slapp’
Tyding og bruk
gå og rage, snåve
;
sjangle
vekse opp i lange, veike strå
Artikkelside
slage
slaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
slag
(
1
I)
Tyding og bruk
baute
,
krysse
(
1
I)
spasere
,
sverme
gå i krokete linje
;
rage
(
1
I)
,
sjangle
Artikkelside
sjage
sjaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stag
Tyding og bruk
gå ustøtt
;
rage
(
1
I)
,
sjangle
Artikkelside
ragle
ragla
verb
Vis bøying
Opphav
av
rage
(
1
I)
Tyding og bruk
sjangle
,
rage
(
1
I)
;
fare hit og dit
Døme
ragle gardimellom
Artikkelside
ragge
3
III
ragga
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
rage
(
1
I)
Tyding og bruk
gå seint og tungt (som ein gamling)
Artikkelside
age
3
III
aga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gå, stå ustøtt og svinge
;
sjangle
,
rage
(
1
I)
Døme
agande full
om noko som flyt:
vogge
(
2
II
, 1)
kry
(
3
III)
,
aule
(2)
Døme
det agde med folk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100