Bokmålsordboka
kneise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kneise | kneiser | kneiste | har kneist | kneis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kneist + substantiv | kneist + substantiv | den/det kneiste + substantiv | kneiste + substantiv | kneisende |
Opphav
jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneikBetydning og bruk
- være rank
Eksempel
- hun kneiste i høysetet
- om byggverk, fjell og lignende: rage i været;ruve
Eksempel
- kirken kneiste oppe på bakken;
- over bygda kneiser høye fjell
- brukt som adjektiv:
- en kneisende fjellkjede
Faste uttrykk
- kneise med nakkenvære overlegen