Bokmålsordboka
kneik
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kneik | kneiken | kneiker | kneikene |
hunkjønn | ei/en kneik | kneika |
Opphav
trolig beslektet med norrønt kneikja ‘bøye bakover’Betydning og bruk
kort, bratt bakke
Faste uttrykk
- komme over kneikakomme over de største vanskene;
klare seg gjennom en krise