Nynorskordboka
slume
sluma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slumaå slume | slumar | sluma | har sluma | slum!sluma!slume! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sluma + substantiv | sluma + substantiv | den/det sluma + substantiv | sluma + substantiv | slumande |
Opphav
eigenleg ‘vere slak, slapp’Tyding og bruk
- gå og rage, snåve;
- vekse opp i lange, veike strå