Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

neve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knytte nevene i sinne;
    • han hadde never som en tømmerhogger
  2. Eksempel
    • gi kua en neve salt

Faste uttrykk

  • en neve stor
    ganske liten
    • jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
  • på tørre nevene
    uten våpen
    • de slåss på tørre nevene
  • spytte i nevene
    gjøre seg klar til et krafttak;
    komme i gang
    • her er det bare å spytte i nevene og gå på
Artikkelside

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål
Artikkelside

neveslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slag med neven
Eksempel
  • han fikk et neveslag i magen
Artikkelside

nevehilse

verb

Betydning og bruk

hilse i neven;
Artikkelside

nevetak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (2

Betydning og bruk

grep med neven;
Eksempel
  • hilse med nevetak
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

hytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘true’

Betydning og bruk

true med knyttneven
Eksempel
  • hytte med neven etter noen
Artikkelside

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
    Eksempel
    • true noen med kniv, med juling;
    • true med streik;
    • true noen til å bli med;
    • de følte seg truet på livet;
    • true til seg penger;
    • true med neven – hytte til, etter;
    • true i seg – tvinge i seg
  2. utgjøre en trussel for, se faretruende ut
    Eksempel
    • fienden truer landet;
    • flere hus var truet av brannen;
    • taket truer med å dette ned;
    • et lavtrykk truer det gode været
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

smelle 3

verb

Opphav

av smelle (2

Betydning og bruk

lage smell, slå
Eksempel
  • smelle med dørene;
  • smelle neven i bordet;
  • smelle til en;
  • smelle til for fullt – satse for fullt

Faste uttrykk

  • skjelle og smelle
    skjenne høyrøstet
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

neve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • knyte nevane i sinne;
    • ha nevar som ein tømmerhoggar;
    • han har alltid vore flink med nevane
  2. Døme
    • ein neve salt

Faste uttrykk

  • ein neve stor
    ganske liten
    • eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
  • på tørre nevane
    utan våpen
    • dei slost på tørre nevane
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på
Artikkelside

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad
Artikkelside

neveslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag med neven (1
Døme
  • han fekk eit neveslag i magen
Artikkelside

nevehelse

nevehelsa

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

nevetak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

grep med neven;
Døme
  • helse med nevetak
Artikkelside

heite 3

heita

verb

Opphav

samanblanding av norrønt heita ‘love, truge’ og hote (1

Tyding og bruk

Døme
  • han stod og heita med neven
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

hytte 2

hytta

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘truge’; samanheng med hutte (2

Tyding og bruk

lyfte handa og truge
Døme
  • hytte med neven;
  • hytte etter nokon
Artikkelside

hutte 2

hutta

verb

Opphav

samanheng med hytte (2 og hute

Tyding og bruk

truge med neven;
Artikkelside

true, truge 3

trua, truga

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang;
    kome med trugsmål (mot);
    gjere redd (med vilje), skremme
    Døme
    • truge ein med kniv, med represaliar;
    • truge ein til å bli med;
    • truge med streik, med å gå av;
    • truge til seg pengar;
    • truge pengar av ein;
    • truge seg fram;
    • han både lokka og truga
    • hytte (som trugsmål)
      • true med neven, handa
    • nøyde, tvinge (2
      • true i seg maten;
      • true på ein varer;
      • dei laut trugast til bords
  2. vere ein (nær) fare (for);
    verke farleg (for)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • landet er truga av krise;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga;
    • det trugar med regn

Faste uttrykk

  • truge med
    upers: sjå ut til eller vere nær ved
    • huset trugar med å rase saman
Artikkelside
Side 1 av 2