Nynorskordboka
hytte 2
hytta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyttaå hytte | hyttar | hytta | har hytta | hytt!hytta!hytte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hytta + substantiv | hytta + substantiv | den/det hytta + substantiv | hytta + substantiv | hyttande |
Opphav
jamfør norrønt hóta, hǿta ‘truge’; samanheng med hutte (2Tyding og bruk
lyfte handa og truge
Døme
- hytte med neven;
- hytte etter nokon