Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kjenning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

det å merke noe;
føling, snev;
aning
Eksempel
  • få kjenning av land;
  • ha en kjenning av influensa
Artikkelside

kjenning 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de var gamle kjenninger
Artikkelside

kjenning 3, kenning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kenning, av kenna ‘oppkalle’

Betydning og bruk

to- eller flerleddet poetisk omskrivning i norrøn diktning;
Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang en

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. så eller så mye;
    kvantum, masse (3);
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside

nettkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kjenning (1

Betydning og bruk

i fotball og håndball: det å lage mål;

Faste uttrykk

  • få nettkjenning
    sette ballen i nettet;
    skåre
    • laget fikk nettkjenning i kampens siste minutt
Artikkelside

landkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kjenning (1

Betydning og bruk

det å få øye på land fra sjøen (slik at en vet hvor en er)
Eksempel
  • få landkjenning
Artikkelside

kjenningsbokstav

substantiv hankjønn

Opphav

av kjenning (1

Betydning og bruk

hver av bokstavene i kjenningssignalet til båt eller fly
Artikkelside

føling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av føle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få føling med miljøet i storbyen;
    • ha føling med grasrota;
    • miste følingen med oppvekstmiljøet sitt
  2. symptom hos diabetiker på lavt blodsukker;
    jamfør hypoglykemi
Artikkelside

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret
Artikkelside

bekjent 1

substantiv hankjønn

Uttale

bekjenˊt

Opphav

substantivering av bekjent (2

Betydning og bruk

person som en kjenner;
Eksempel
  • en bekjent av meg;
  • mange av mine bekjente deltok på møtet
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

kjenning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

det å merke noko;
føling, snev;
aning
Døme
  • få kjenning av land;
  • ha ei kjenning av influensa
Artikkelside

kjenning 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

person ein kjenner eller har omgang med
Døme
  • gamle kjenningar
Artikkelside

kjenning 3, kenning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kenning

Tyding og bruk

to- eller fleirledda poetisk omskriving i norrøn dikting;
Artikkelside

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. så eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside

nettkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kjenning (1

Tyding og bruk

i fotball og handball: det å lage mål;

Faste uttrykk

  • få nettkjenning
    setje ballen i nettet;
    skåre
    • laget fekk nettkjenning i siste minuttet av kampen
Artikkelside

landkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kjenning (1

Tyding og bruk

det å få auge på land frå sjøen (så ein veit kvar ein er)
Døme
  • få landkjenning
Artikkelside

kjenningsbokstav

substantiv hankjønn

Opphav

av kjenning (1

Tyding og bruk

kvar av bokstavane i kjenningssignalet til båt eller fly
Artikkelside

føling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få føling med naturen;
    • vi har inga føling med problema;
    • eg hadde sterk føling med skaden gjennom heile kampen
  2. symptom hos diabetikar på lågt blodsukker;
    jamfør hypoglykemi
Artikkelside

heimantil, heimatil

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • han kom nett heimantil;
  • reise heimantil;
  • han trefte ein kjenning og fekk vite nytt heimantil
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (1), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier
Artikkelside