Bokmålsordboka
kontakt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kontakt | kontakten | kontakter | kontaktene |
Opphav
fra latin, av contingere ‘berøre’Betydning og bruk
- det å komme i berøring med noe;nær forbindelse
Eksempel
- være i kontakt med noen;
- holde kontakten med gamle venner;
- knytte nye kontakter;
- ta kontakt med noen
- som etterledd i ord som
- hudkontakt
- øyekontakt
- person en har kontakt (1) med
Eksempel
- pleie kontaktene sine
- innretning for uttak av elektrisk strøm
Eksempel
- sette støpslet i kontakten
- som etterledd i ord som
- jordingskontakt
- stikkontakt