Bokmålsordboka
bekjent 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bekjent | bekjenten | bekjenter | bekjentene |
Uttale
bekjenˊtOpphav
substantivering av bekjent (2Betydning og bruk
person som en kjenner;
Eksempel
- en bekjent av meg;
- mange av mine bekjente deltok på møtet