Nynorskordboka
kjenning 3, kenning
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kenning | kenningen | kenningar | kenningane |
| ein kjenning | kjenningen | kjenningar | kjenningane |
Opphav
norrønt kenningTyding og bruk
to- eller fleirledda poetisk omskriving i norrøn dikting;